Velkommen til bloggen til de osteologiske samlingene ved Universitetsmuseet i Bergen. Her finner du informasjon om oss, samlingene våre og forskningen vår.
Vår offisielle nettside finner du her.
For the English version of the blog, go here.
Bilder og annet materiell på bloggen er © Osteologiske samlingen dersom ikke annet er oppgitt. Om noen ønsker å benytte materiale herifra bes de ta kontakt.
Da stipendiaten Sam Walker så på fuglebein fra diverse middelalderlokaliteter i Norge, oppdaget han et hønsebein, en tarsometatars, med sporen avskåret. Sporen er en spiss utvekst av bein dekket av et lag keratin på baksiden av beinet hos (hovedsakelig) hønsefuglhanner. Så fant Sam en annen. Og en til. Nå har han funnet mer enn 16 hønse-tarsometatarser fra en rekke byer i middelalder-Norge, alle med sporen delvis eller fullstendig hakket av. Denne typen skaden er typisk for hanekamp, en eldgammel blodsport med lang tradisjon i mange land. Sporen fjernes og en kunstig spor, ofte laget av metall, festes til stubben. Handelsnettverken mellom Vest-Europa og Øst-Asia, hvor hanekamp tradisjonelt har vært veldig populært, kan ha introdusert hanekamp til Skandinavia. Til tross for den tilsynelatende spredningen av hanekamp i Norge, er det ingen spor av hanekamp i den historiske litteraturen. Disse særegne beinene ser derfor ut til å være det første beviset for hanekamp i Norge.
Walker, S.J. and Meijer, H.J.M., 2020. More than food; evidence for different breeds and cockfighting in Gallus gallus bones in from Medieval and Post-Medieval Norway. Quaternary International 543: 125-134.
Lunden (Fratercula artica) er sannsynligvis Norges mest ikoniske fugl. Et av de beste stedene for å observere lundefuglen er øya Runde, som er en viktig hekkeplass for lunde i sør. Lunden har en typisk nebb som skifter farge gjennom året og så vel gjennom fuglens liv. Den fargerike delen av nebben kalles også rhamphotheca, og er laget av keratin, som håret vårt og neglene våre. Når skjelettet blir maserert (d.v.s. bløtlagt for å fjerne organiske bestanddeler slik at bare skjelettet blir igjen), går rhamphotheca ofte tapt, men den beinete delen under nebben gjenspeiler fortsatt den typiske formen.
Vi er i gong! I lag med NIFU og Universitetet i Lisboa har vi begynt arbeidet på å lage ei ordbok som omfattar namn på sjøpattedyr på ti forskjellige språk, inkludert gamle, historiske namn.
I tillegg skal vi lage ei oversikt over stadnamn som har med (fangst av) sjøpattedyr å gjere. Desse har eit potensiale for å kunne seie mykje om relasjonen mellom sjøpattedyr og menneskjer. Var sjøpattedyr berre matkjelde eller blei dei jakta for noko anna òg? Korleis oppfatta folk dei? Kva skjer med dyr ein berre har høyrt om? Mytologi og fabeldyr har ofte opphav i verkelegheiten… Difor vil havmonstre og andre mytologiske vesen også bli inkludert.
Her finn du nettsida til prosjektet.
