Hanekamp i Norges Middelalder

To hønsebein med avskårne sporer. Nærbildene viser detaljene av stubben der en kunstig spore ble festet.

Da stipendiaten Sam Walker så på fuglebein fra diverse middelalderlokaliteter i Norge, oppdaget han et hønsebein, en tarsometatars, med sporen avskåret. Sporen er en spiss utvekst av bein dekket av et lag keratin på baksiden av beinet hos (hovedsakelig) hønsefuglhanner. Så fant Sam en annen. Og en til. Nå har han funnet mer enn 16 hønse-tarsometatarser fra en rekke byer i middelalder-Norge, alle med sporen delvis eller fullstendig hakket av. Denne typen skaden er typisk for hanekamp, ​​en eldgammel blodsport med lang tradisjon i mange land. Sporen fjernes og en kunstig spor, ofte laget av metall, festes til stubben. Handelsnettverken mellom Vest-Europa og Øst-Asia, hvor hanekamp tradisjonelt har vært veldig populært, kan ha introdusert hanekamp til Skandinavia. Til tross for den tilsynelatende spredningen av hanekamp i Norge, er det ingen spor av hanekamp i den historiske litteraturen. Disse særegne beinene ser derfor ut til å være det første beviset for hanekamp i Norge.

Walker, S.J. and Meijer, H.J.M., 2020. More than food; evidence for different breeds and cockfighting in Gallus gallus bones in from Medieval and Post-Medieval Norway. Quaternary International 543: 125-134.

 

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *